For mange betyr vårens vakreste eventyr orre- eller tiurleik i de tidlige morgentimer etter å ha tilbrakt natten i kamuflasjen der de tenker at mulighetene for drømmebilde er best. Jeg har aldri opplevd noen av delene så jeg skal ikke si noe om hvordan denne opplevelsen er. Jeg har derimot mitt eget eventyr som gjentar seg hver vår, og det er blåveisen som blomstrer og ønsker våren velkommen. Den blåveisen som vokser her i Harstad sies å ha spredd seg fra Trondenes Folkehøgskole en gang på midten av 1900 tallet hvis ikke hukommelsen min er helt feil. På grunn av at blåveisen i utgangspunktet ikke vokser vilt her hos oss er den lille bestanden vi har fredet, og det ser ut som at de aller fleste respekterer dette og faktisk kan glede seg over at den er her. Kanskje det at den ikke er vanlig her gjør at jeg setter mer pris på denne enn andre blomster? Kanskje det er grunnen til at jeg kan ligge med rumpa i lufta helt i min egen verden uten å bry meg om de mange som går forbi på turst
Kommentarer